Folk i Langåsen

RED PIECES

Rødbeter?

Bandet oppsto på siste del av 80-tallet, den gangen "10 til 2 på Lysingen" var en vanlig kode for fest. Red Pieces spilte rundt i Nordland og litt i Nord-Trøndelag i noen intense år før det var slutt med et brak. Det var definitivt medlemmenes periode for rock and roll i både sound og spirit. Etter å ha spilt på Norgespremiere for filmen Commitments lurte man litt på hva som egentlig var så spesielt med den gjengen.

Ranveig Seljemark - sang

Mildrid Seljemark - sang

Tommy Brennvik - gitar

Ken-Børre Langås - bass

Sveinung Bratland - trommer

Thor Erik Nilsen - tangenter

Soul te funk te punk

Red Pieces spilte høyt på denne tida, trommeslager Sveinung var kjent for å slå hardt, men måtte tidvis likevel mice opp trommene for å høre seg selv på det bittelille øvingsrommet på Brønnøytunet. Kompene var bygd rundt stadig tyngre tromme- og bassgroover, og selvsagt rundt stemmene til Ranveig og Mildrid. Thor Erik og Tommy fikk herje som de ville.

Repertoaret var vidspent, bandet tolket like gjerne Gershwin og Sam Cooke som Blues Brothers, Little Feat eller Allman Brothers. I tillegg ble en større og større del av konsertene bygd rundt låter skrevet av Thor Erik Nilsen, og det er disse vi får høre i Langåsen.

Ikke noe luksusliv

Red Pieces på veien var verken noen lukrativ eller glamorøs geskjeft. Verken punkteringer på alle hjul, hull i karosseri slik at det snødde rett inn, ublide møter med skavler og bekkefar, bytte av for dårlige skodde kjøretøy underveis eller så tungrattede biler at sjåføren måtte ha hjelp i de verste svingene var uvanlig. Red Pieces hadde sitt eget pa-anlegg kledd i grønn nålefilt, men eide bare en lyskaster og denne var uten pære mens bandets to monitorer av merket HH var sprengt og egentlig mest til irritasjon.

Først og fremst var det utrolig gøy, og Red Pieces ble "kjent" som et svært godt liveband.